Frekvensguide
Schumann-resonansens frekvenser og harmoniske moduser
Schumann-resonansens frekvenser ligger rundt 7,83 Hz, 14,3 Hz, 20,8 Hz, 27,3 Hz og 33,8 Hz. De er de fem første egenmodusene i hulrommet mellom jordoverflaten og ionosfæren, og svakere moduser fortsetter over 40 Hz. Tabellen viser de mest siterte verdiene ved siden av det et perfekt, tapsfritt hulrom ville gitt.
| Modus | Ofte sitert | Ideelt hulrom |
|---|---|---|
| F1 | 7,83 Hz | 10,6 Hz |
| F2 | 14,3 Hz | 18,3 Hz |
| F3 | 20,8 Hz | 25,9 Hz |
| F4 | 27,3 Hz | 33,5 Hz |
| F5 | 33,8 Hz | 41,0 Hz |
De ofte siterte modusene
Referanseverdiene er omtrent 7,83 Hz for grunnmodusen (F1), 14,3 Hz for andre modus (F2), 20,8 Hz for tredje (F3), 27,3 Hz for fjerde (F4) og 33,8 Hz for femte (F5). Høyere moduser finnes nær 39 og 45 Hz, men de er svake og vanskelige å skille fra støy.
Dette er langtidsgjennomsnitt fra mange observatorier, ikke konstanter fra en lærebok. På en gitt dag ligger hver topp noen tideler av en hertz over eller under referansen sin, og jo høyere modus, desto mer pleier den å vandre.
Hvorfor modusene ikke ligger med jevne mellomrom
Hvis hulrommet var et rett rør, ville modusene vært enkle multipler av grunnfrekvensen. Jorden er en kule, så modusene følger mønsteret f(n) ≈ c / (2πa) × √(n(n+1)), der c er lyshastigheten og a er jordens radius. For et perfekt, tapsfritt hulrom gir det omtrent 10,6, 18,3, 25,9, 33,5 og 41,0 Hz.
Det virkelige hulrommet lekker energi: ionosfæren er ikke en perfekt leder, og høyden endrer seg mellom dag og natt. Disse tapene trekker hver observerte modus omtrent 20–25 % under idealverdien, og derfor ligger den målte grunnfrekvensen nær 7,8 Hz og ikke 10,6 Hz.
Hva en forskyvning kan tyde på
Frekvensen avhenger av hulrommets effektive geometri og ledningsevne, som varierer med ionosfæriske og geomagnetiske forhold. Grunnfrekvensen følger en døgnrytme knyttet til sollyset og til hvor de kraftigste tordenværene er, og den kan flytte seg under solutbrudd eller geomagnetiske stormer.
En forskyvning er et hint om det målte miljøet, ikke en fullstendig forklaring på hendelsen som skapte den. Sammenlign den med tid på døgnet, årstiden og andre stasjoner før du legger mening i den.
Les frekvens sammen med amplitude
Bruk F1 for hvor grunntoppen ligger og Amp F1 for den relative signaleffekten. Den tydeligste tolkningen kommer fra den felles tidsserien deres, Q F1, spektrogrammet og tidsstempelet, ikke fra ett overskriftstall alene.
En lys hvit flekk i et spektrogram betyr mer signaleffekt over hele båndet. Det betyr ikke at frekvensen hoppet til en høyere modus; påstander om at "jordens frekvens nådde 40 Hz" kommer som regel av at fargeskalaen er lest som frekvens.
7,83 Hz-lydspor, binaurale beats og generatorer
Mange apper og videoer selger "Schumann-frekvens"-lyd på 7,83 Hz. Menneskets hørsel begynner rundt 20 Hz, så disse lydsporene bruker binaurale beats eller en pulserende tone for å antyde rytmen; de gjengir ikke den naturlige elektromagnetiske resonansen, som er et signal i magnetiske og elektriske felt, ikke lyd.
Hvis du bruker en frekvensliste til å stille inn en generator, er tallene over riktig referanse. Om det å lytte til dem har noen effekt på mennesker, er et eget spørsmål som forskningen ikke har avgjort; se gjennomgangen av forskningen på virkninger på mennesker.
Kilde og metode
Ta det med deg
Følg resonansaktiviteten direkte i EarthWave-appen
Bruk mobilappen for direkte målinger, aktivitetskontekst og valgfri premiumhistorikk på iOS og Android.